Hva er balanse?

Du har vært der mange ganger
og kroppen din vet hvordan det kjennes.
Du kjenner deg hjemme i deg selv.

Det er ingen som er i balanse hele tiden.

Balansen endrer seg hele tiden, så lenge vi lever.

Vi kan finne tilbake til balansen når vi står på en fjelltopp, har
mestret en vanskelig oppgave på jobben eller er på ferie.
Det kan også komme gjennom en sang eller meditasjonsøvelse,
i tilstedeværelsen av en et dyr, en person eller et sted.

Når vi er i ubalanse søker vi ofte mot det som en gang gav oss balanse.
Baksiden med holde fast i det som fungerer, er at alt slutter å fungere.

De gav deg balanse fordi de traff deg under spesielle omstendigheter,
i et unikt tidspunkt i utviklingen din.

Vi prøver å gjenskape noe som en gang var,
noe vi aldri vil klare.

Å være i balanse innebærer å holde oss i bevegelse.

I perioder kan det kjennes som vi går på en bred sti og er stødig.

Andre perioder prøver vi alt og ingenting, uten at noe hjelper.

Hvorfor er det vanskelig?

Det er ulike grunner til at å være i balanse er utfordrende.

Det kan være omgivelsene våre som ikke er gode,
eller det kan være overveldende situasjoner som har slått oss ut av balanse.

Ofte er det en kombinasjon av begge, da den ene gjør oss mer sårbar for den andre.

Samfunnets tempo og krav er med på å skape og opprettholde ubalanse.
Sinnet er kjappere enn kroppen og har en følelse av å henge med,
men det gjør ikke det. I tillegg blir det på bekostning av kroppen.

Ikke bare skal vi være effektive på jobb, vi skal være effektive på fritiden også.

Smarttelefoner og skjermer gjør at vi er tilgjengelige for andre,
og produkter, nyheter og informasjon er tilgjengelig for oss,
hele døgnet.

Dette blir mye for organismen vår å prosessere.

Summen av alt dette fører til at de fleste av oss sitter mer stille, beveger oss mindre,
sover mindre, spiser mer hurtig og prosessert mat, er mer avhengig av konstant stimulering,
presterer på høyt nivå uten å være fornøyd, måler oss selv og andre mer i hva de gjør
enn hva de er, og har lav tillit til vår egen intuisjon.

Mange er derfor avkoblet.

De har et distansert forhold til egen kropp og sinn.
De kjenner ubehag i møte med egen kropp og sinn.
De kjenner smerte i kontakt med egen kropp og sinn.

Jeg står for å øke kontakten med kroppen og omgivelsene.

Men…

HVORFOR skal vi lytte til kroppen, når kroppen er en kilde til ubehag og smerte?

HVORFOR skal vi lytte til omgivelsene, når omgivelsene er en del av problemet?

HVORDAN begynner man?

Kroppen vet hvordan den skal komme i balanse.

Når vi er i ubalanse, holder vi fast i det som fungerte og søker mot det vi en gang hadde.

Når vi er i balanse, gir vi slipp på det vi ikke trenger, og gir rom for noe nytt å oppstå.

På samme måte som naturen gjør, hele tiden.

Vi lytter til det kroppen prøver å fortelle oss.

Når vi lytter til våre omgivelser, kroppen og tankene våre på en sunn måte,
så vil kroppen søke å komme i balanse.

Kroppens signaler kan brukes for å navigere etter
hva vi trenger mer av i livet og hva vi bør unngå.

Å være i balanse er ikke nødvendigvis en ting eller sted,
men noe som man har med seg over alt hvor man går.

Når vi lærer oss å komme i kontakt med vår indre natur,
øker vi gradvis vår sensitivitet,
i takt med vår evne til å holde indre og ytre inntrykk.

Vi åpner oss og setter grenser samtidig.

Å komme tilbake i balanse kan for noen være enkelt,
eller en mer tilfeldig prosess.

Men for de fleste av oss så er det som en lang vei å gå,
eller en høy vegg som må forseres.

Heldigvis er denne veien spennende å gå,
så lenge man går den sammen med noen.